Kunstig intelligens er tema under årets NONA-konferanse. VG-redaktør Gard Steiro er blant stemmene som skal diskutere mulighetene og fallgruvene ved denne nye teknologien. – Underholdning blir billig, mens sannhet blir dyrt, mener AI-forsker.
Å bruke kunstig intelligens til å skape helt nye tekster, bilder og videoer har på rekordtid gått fra å være nisje forbeholdt tekniske eksperter, til å være noe de fleste kan få til.
Hva betyr det for journalistikken – på godt og vondt?
Mandag 5. desember inviterer Norwegian Online News Association (NONA) til årskonferanse i Pressens Hus i Oslo, under fanen «Syntetiske medier – hvor går grensen?».
Der skal et panel av AI-eksperter, journalister og medieledere drøfte nøkkelspørsmål som hvilke muligheter teknologien gir, hvor mye du kan stole på innhold som ikke er utviklet av mennesker og om dette åpner dører som ikke kan lukkes igjen.
– Få forstår hvordan det fungerer
– Generativ AI oppleves som en overveldende bølge om dagen. Plutselig, over natta, står vi overfor en teknologi hvor noen veldig få forstår hvordan det hele faktisk fungerer, mange begynner å se mulighetene det gir, og ingen – absolutt ingen – ser alle konsekvensene.
– Hvis det ikke er et godt bilde på teknologiens samtidige utopi og dystopi, så vet ikke jeg.
Slik skisserer en av paneldeltakerne, NRKbeta-redaktør Marius Arnesen, AI-genereringens lynentré.
Han tar diskusjonen med blant annet Inga Strümke, som forsker på AI ved NTNU.
– Mulighetene AI-generert innhold gir mediebransjen er like store som utfordringene: Underholdning blir billig, mens sannhet blir kostbart. Nå kan alle med tilgang til en datamaskin skape virkelighetstro bilder, tekst og snart også taleopptak. Samtidig som dette gir oss fantastiske verktøy for kreativ utfoldelse, betyr det at det er viktigere enn noen gang at mediebransjen forvalter sin rolle som tillitsverdig aktør i samfunnet godt, bedyrer hun.
De får selskap av ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, som understreker teknologiens kapasitet:
– Vi har en tendens til å overvurdere effekten av endringer på kort sikt, mens vi undervurderer langsiktige konsekvenser av teknologiske paradigmeskifter på. Syntetiske medier er et eksempel. Faget vårt – journalistikken – kan stå overfor fundamentale omveltninger og utfordringer, men også muligheter.
Også Ida Anna Haugen, konstituert utviklingsredaktør i NRKs distriktsdivisjon, og Anders Grimstad, Head Of Foresight And Emerging Interfaces i Schibsted, deltar i panelet.
Sistnevnte innleder konferansen med et innlegg om hva syntetiske medier handler om og hvordan Schibsted jobber med dette i dag.
Kårer årets nettjournalistikk
Tradisjonen tro vil NONA22 også dele ut «Årets netthode»-prisen til en person som har gjort seg spesielt bemerket i arbeidet med å løfte digital journalistikk, i tillegg til å berømme de beste prosjektene som flyttet nettjournalistikken innen kategoriene «nasjonale medier», «lokale/regionale medier» og den nye kategorien «årets innovasjon».
Utvalgte mediehus stiller også opp for å presentere sine mest spennende nettprosjekter fra året som har gått. Mellom slagene vil det bli jovial underholdning og godlynt medieharselas ved «BAdesKen», som har fisket fram sine egne favorittsaker fra medienorge det siste året.
Alle ansatte i NONAs medlemsbedrifter har gratis adgang til arrangementet. Medlemsbedrifter i 2022 er: Medier24, Teknisk Ukeblad Media, Nettavisen, Amedia Utvikling, NRK, Dagbladet, LO Media, Tun Media, ABC Startsiden, Verdens Gang, NTB, Scandinavia Online, Dagens Næringsliv og Sunnmørsposten.